Vi fulgte Delice tett fra hun begynte å vise antydning til løpetid, for om mulig å bestemme når hun nærmet seg stå-dager. Etter er par uker besøkte vi veterinæren første gangen for å høre hans mening. Etter å ha studert avstrykningen i mikroskopet mente han at hun fortsatt var på veg opp, men at hun antageligvis ville være klar i løpet av uka.

Nytt veterinærbesøk et par dager senere. Han kunne ikke si noe sikkert nå heller, så vi forsøkte i tillegg en blodprøve. Denne viste at det var seks dager igjen, men det ville ikke Kristi være med på.

Martha hadde løpetid samtidig, og Belmondo var helt på styr etter henne. Han brød seg imidlertid filla om Delice, så det gjorde oss litt usikre. Vi bestemte oss derfor for å avlegge Monty et besøk, for å høre hans mening.

I bilen på veg utover var vi nok litt skeptiske på om det kom til å skje noe, og vi var skjønt enige om at dette ble nok bomtur.

Vel fremme slapp vi Delice inn i en hundegård, og Beate hentet Monty. Han gjorde vår skepsis så til de grader til skamme, det tok grom-gutten nøyaktig 10 sekunder, så satt han der :-)

Vi fulgte samme prosedyre som dagen før, men denne gangen tok de seg tid til litt flirting først, dvs. 30 sekunder så hang de igjen :-)
Vi fulgte igjen samme prosedyre som dagene før. Denne gangen skulle de også flirte først, i flere minutter faktisk, så hang de igjen. Vi var selvfølgelig veldig lettet og fornøyd med at vi hadde fått tre parringer på rad, helt uten problemer.
Vi har sett etter alle kjente symptomer på at Delice har "tatt seg", og det ser lyst ut så langt. Hun har endret adferd merkbart, hun er mer avslappet og lettere å kommunisere med (les innkalling). I tillegg ser vi antydninger til rosa pupper, og vi synes hun er blitt litt fyldigere ned mot hoftene. I morgen bærer det til veterinæren for ultralyd, mon tro hvor mange ryggrader vi kan telle....
I dag har vi vært hos veterinæren og tatt ultralyd. Det er småttiser på vei!!! Man teller selvfølgelig ikke ryggrader på ultralyd, det er jo med røntgen:-) Uansett det er liv der, men veterinæren kunne ikke si hvor mange.
Kristi var så nysgjerrig på hvor mange valper som var i vente at hun bar måtte ta et røntgen bilde. Det ble en skikkelig nedtur, det var ingenting å se på bildene. Veterinæren synes også dett var litt merkelig, på 49 dagen burde man se noe... For sikkerhetsskyld tok han derfor ultralyd igjen, som viste at det var liv, men Kristi fikk selvfølgelig noe å bekymre seg over.
Denne gangen var det fire "fiskebein" på bildet, men vi fikk beskjed om at det kunne være flere.
Når vi var til parring tilbød Arne oss å låne valpekasse, som vi tok med hjem etter et senere besøk hos Konstads. Kassa skulle stå på soverommet, og etter kontrollmåling viste det seg at dersom vi ommøblerte litt var en klaring på 10 cm til kassa :-) Det ble trangt, men kassa kom på plass, forøvrig en meget forseggjort valpekasse.

Delice har sovet i bur siden hun kom til oss, men for å få plass til valpekassa måtte buret nå ut. Dette skapte naturlig nok en del forvirring hos den gravide, og det tok et par dager før hun vendte seg til å sove i kassa. Belmondo synes imidlertid valpekassa var et ypperlig sted å ta seg en strekk. Det fikk han lov til frem til det var et par dager igjen til fødsel, men da ga Delice han en utvetydig beskjed om at kassa var hennes, punktum.

Vi merket på Delice at noe var i ferd med å skje, og kl. 20:22 kom den første valpen til verden, en gutt på 591 gram, som skulle vise seg å være den største i kullet. Som førstegangsfødende var det naturlig nok litt traumatisk å få ut førstemann, men straks han var ute slo morsinstinktet inn. Hun slikket av posen, bet av navlestrengen og spiste morkaka med den største selvfølge. De neste kom så på løpende bånd, fem i tallet, og siste mann ble født kl. 01:02.
Beate (eier av pappa Monty) kom på besøk med kamera. Det ble fotografering av samtlige valper fra alle de rette vinklene. Vi var litt spent på hvordan Delice ville ta det når det kom "fremmede" på besøk til valpene. Det skulle vise seg å ikke være noe problem i det hele tatt, hun la seg rett og slett på rygg og sa "se så fine valper jeg har" :-)
Både Martha og Gjertrud har vært ganske nyskjerrige på hva som befinner seg oppi valpekassa, og i dag tok Martha seg like godt en tur oppi for å sjekke. Dette var helt greit for Delice, men med et klart kropsspråk ga hun Gjertrud beskjed om at hun ikke var velkommen. Sånn er det bare.
Hver gang vi slipper Delice ut i hagen leter hun etter plasser hvor hun kan grave. Vi har blitt fortalt at dette er at ganske vanlig fenomen, og at det kalles etter-veer. Vi ønsker imidlertid ikke at hun skal komme inn igjen i valpekassa full av jord og skitt, så vi må fotfølge henne hele tiden mens hun er ute.
Dagene går stort sett med til soving og "pupping" for valpene. Delice er veldig oppofrende og tilbringer mye tid hos valpene. Hun har imidlertid begynt å bevilge seg litt "fritid" hvor hun slapper av utenfor valpekassen.
Beate kom på besøk med kamera igjen, og nok en gang ble det fotosesjon. Denne gangen stilte vi opp valpene på et bord for om mulig å se noen forskjeller på kropsbygning, benstamme, vinkling, etc. Vi er klar over at det er vel tidlig å posere, men håpet er å kunne gå tilbake til disse bildene i ettertid, når valpene er voksne, for å se om det er mulig å se tendenser i så tidlig alder.
I dag åpnet Nr. 2, Tispe, øynene, som den første i kullet. De er små, mørke og mandelformede, noe Martha mener er typisk for rasen :-)
Nå har vi måttet skifte fra kjøkkenvekt til badevekt for å veie valpene. I dag viste vekten fra 3000 til 3500 gram. Grafen i Excel viser at valpene stort sett har lik utvikling på vekta, ingenting å bekymre seg for med andre ord :-)
Vi har gått til anskaffelse av 30m plastikk-nett og stolper. Det blir ca. 50m2 valpegård i hagen. Valpene ser ut til å sette stor pris på å komme seg litt ut, det er tydeligvis mange spennende opplevelser. I valpegården har de adskilling mer plass å boltre seg på enn på kjøkkenet, noe som sikkert er fint for utvikling av motorikk og koordinasjon, som ikke er helt på topp enda :-) Delice orker ikke å være hos valpene hel tiden, men hun besøker de jevnlig for kos og pupping.
Vi har et godt forhold til vår veterinær, Rolf Terje Nyen, som selvfølgelig har fulgt Delice nøye på hennes kontroller under svangerskapet. Det var derfor hyggelig når han ringte og spurte om han kunne ta med seg familien for å komme å se på valpene. Litt senere troppet han opp med kone, barn og en slektning fra Australia. Det ble selvfølgelig mye klapp og kos.
Delice har så smått begynt å leke med valpene i valpegården, men det er fort gjort at det kan gå litt galt. Da hun rullet seg rundt klarte ikke 5'ern å komme seg unna i tide, og ble liggende delvis under henne. Han skrek til og haltet stygt etterpå. Vi ble naturlig nok rimelig engstelige for at det skulle være noe alvorlig. Vi så det an noen timer, men han fortsatte å halte. Heldigvis har vi verdens mest imøtekommende veterinær, så selv om det var søndag og han holdt på å pusse opp kontoret, tok han en titt på valpen. Han kunne ikke finne noe alvorlig, men det ene kneet var tydeligvis ømt. Mest sansynlig diagnose var derfor et strekt leddbånd. Det tok bar noen dager så var haltingen over :-)
Det er tydelig at valpene trenger nye utfordringer etter hvert som de vokser til. Vi har forsøkt å kjøpe valpeleker, men disse er vist ikke særlig spennende. I dag installerte vi derfor en lastepall i valpegården. Til pallen festet vi et tau og noen biter av en gammel gummimatte. I tillegg fikk de en tom plastikkbøte og en hagehanske, samt flere biter fra gummimatta festet til noen av gjerdestolpene. Dette viste seg å være mye mer populært enn de "fine" kjøpelekene :-)